En vitenskapelig metode for oppdagelse av design
Kirk Durston; 2. august 2019
Oversatt herfra.

Bilde 1: En sovjetisk ubåt, fotografert av den amerikanske marinen, -via Wikimedia Commons.

Min første eksponering for oppdagelse av intelligent design i naturvitenskap fant sted under en sommerjobb hos National Defense Research i 1978 som ingeniørstudent. Det var under den kalde krigen, og min oppgave var å skrive programvare som kunne oppdage sovjetiske ubåter midt i hele bakgrunns-støyen i havet. Jeg fullførte dette prosjektet suksessrikt ved å bruke blant annet en Fourier-transformasjon -her som ble brukt på akustiske signaler under vann for å isolere signaturen til sovjetiske ubåter.

Til tross for misoppfatninger i de populære mediene, spiller intelligent design en stor rolle i vitenskapen. Det skjer i tre forskjellige aspekter:

1. Design anvendelse: anvendelse av intelligens på de første prinsippene i fysikk for å gi en ønsket effekt (f.eks. En smarttelefon).

2. Design derivasjon: omvendt prosjektering av en kompleks effekt tilbake til de første prinsippene i fysikk med det formål å oppdage designprosessen og anvendelsen (f.eks. Ett selskap eller et land reverser engineering teknologien til et annet selskap eller et land).

3. Design deteksjon: analyse av effekter for å bestemme hvilke som krevde intelligens for å produseres og hvilke som kan produseres av naturen (f.eks. å søke etter den akustiske signaturen til en ubåt midt i den naturlige bakgrunnsstøyen i havet).

Fra de tre kategoriene nevnt over, kan en mulig definisjon av intelligent design formuleres som følger:
Intelligent design : en effekt som krevde et intelligent sinn for å produseres.
Eksempler på intelligent design som tilfredsstiller definisjonen ovenfor inkluderer smarttelefoner, genmodifiserte planter, en tekstmelding, Beethovens femte, et flintspydhode og CERNs Large Hadron Collider.

En unik signatur av intelligens
Designdeteksjon er fast forankret i vitenskap, inkludert rettsvitenskap, forsvarsforskning, SETI, arkeologi og biologi. I hvert område brukes en rekke metoder, men kjerneaspektet av dem alle kan kvantifiseres med tanke på funksjonell informasjon (definert i litteraturen av Szostak -her, Hazen et al. -her, Og Durston et al. -her). I lekmannsbetingelser er funksjonell informasjon den informasjonen som kreves for å gi en ønsket effekt. En testbar, verifiserbar og falsifiserbar hypotese som er svært nyttig for designdeteksjon, kan erklæres som følger:
Hypotese: En unik egenskap hos intelligente sinn er evnen til å produsere statistisk signifikante nivåer av funksjonell informasjon slik det er definert i litteraturen.

Et nøkkelord her er 'unik'; intelligens er det eneste med nok intellektuelle hestekrefter til å produsere betydelige nivåer av funksjonell informasjon. Ovenstående hypotese er absolutt testbar og falsifiserbar. For å falsifisere den, er alt vi trenger å verifisere en naturlig, ikke-styrt prosess som vil produsere statistisk signifikante nivåer av funksjonell informasjon.
Nesten hva som helst, inkludert å dumpe alfabetiske tegn ut av en boks på gulvet, kan produsere funksjonell informasjon på trivielle eller ikke-betydningsfulle nivåer. Imidlertid, hvis man ønsker å produsere betydelige nivåer av funksjonell informasjon, trenger man noe annet i tillegg. Akkurat nå er det eneste alternativet vitenskapen har på bordet som er observerbart, testbart og verifisert - intelligens. Selv om det er andre kreative scenarier for hvor store mengder funksjonell informasjon som kan dannes naturlig, tyder vår manglende kontroll av dem, på at de burde klassifiseres mer som science fiction -her.

En vitenskapelig metode for designdeteksjon

Hypotesen angitt ovenfor gir grunnlag for en vitenskapelig metode for å teste enhver effekt for å se om det krevdes intelligens for å produsere den.
Trinn én: Evaluer nivået av funksjonell informasjon som kreves for å produsere effekten.
Trinn to: Bestem om nivået av funksjonell informasjon er statistisk signifikant.
Trinn tre: Hvis det er statistisk signifikant, kan vi utlede at det var nødvendig med intelligens for å produsere effekten.

Bilde: Feilaktig forutsetning ved 'gud-i-hullene-argument'

Er dette et 'Gud-i-hullene' -argument?
Merkelig nok har folk med sikkerhet hevdet at jeg har presentert et 'Gud-i-hullene' -argument, noe som dette helt klart ikke er. Et 'Gud-i-hullene' argument inneholder alltid følgende forutsetning, enten eksplisitt eller antatt:
Forutsetning ved 'Gud-i-hullene' : Hvis vi ikke vet hva som produserte 'X', så gjorde Gud det.

Den vitenskapelige metoden jeg presenterte over er åpenbart blottet for en slik forutsetning. Vi vet faktisk hva som kan produsere funksjonell informasjon - intelligens. Det er et observerbart faktum. Vi gjør det hele tiden når vi sender en tekst, skriver et essay eller bygger noe. Det er det eneste empirisk bekreftede alternativet som vitenskapen har i dag; Andre scenarier forblir fortsatt i kategorien av ikke-verifisert science fiction. Funksjonell informasjon er en positiv indikator eller 'fingeravtrykk' for et intelligent sinn.

Hva skjer når vi tester virkeligheten?
Mitt første skritt var å utvikle og publisere en metode for å estimere nivået av funksjonell informasjon som kreves for å kode for proteinfamilier - et essensielt krav for livet -her. Å anvende denne metoden på en flersekvens-innretning bestående av 30 176 sekvenser for det andre PDZ-domenet, avslører at dette proteindomenet krever minst 140 bits av funksjonell informasjon.
For å forstå hvor viktig det er, må du merke deg at sannsynligheten for at naturlige prosesser kan generere det nivået av funksjonell informasjon er 1 sjanse mot (10 med 41 nuller etter seg). Nyere arbeid fra andre forskere på PDZ-domenet indikerer at metoden min er ganske konservativ. Men et konservativt estimat er å foretrekke fremfor å overvurdere, siden jeg ønsker å unngå falske positiver (dvs. å ha den digitale informasjonen for en proteintest positivt for intelligent design når det ikke kan være tilfelle).

Implikasjoner
Eksemplet ovenfor var for et proteindomen bare en tredjedel av lengden på et gjennomsnittlig protein. Ved å bruke dette resultatet som et anslag, vil et gjennomsnittlig proteinkodende gen kreve røft omtrent 420 biter av funksjonell informasjon, og selv de enkleste bakteriene krever hundrevis av forskjellige gener.

Konklusjon
Markørene (fingeravtrykket) av et intelligent sinn er i det store og hele livets genomer. Livet tester positivt for intelligent design når vi bruker den vitenskapelige metoden beskrevet ovenfor. Vi kan derfor konkludere med at DNA er intelligent designet.

Ekstra lesing
1. For en fascinerende oppsummering av hvor godt vitenskapen klarer seg i forsøket på å svare på spørsmålet om opprinnelsen av livet, anbefaler jeg "Time Out" -her, en kort artikkel av James Tour, en internasjonalt kjent syntetisk organisk kjemiker.
2. Les Stephen C. Meyers Darwins Doubt for en utmerket bok om dette emnet -her.
3. Darwin Devolves -se her, av Michael J. Behe.

Tager: Arkeologi; DNA; forensisk vitenskap; funksjonell informasjon; Gud-i-hullene-argument;

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund